Kjerag

I går blei det endelig tur igjen, denna gangen til Kjerag. Et par timers kjøring i retning Sirdal/Lysefjorden pluss et par timers gange i litt surt vær va alt som skulle tel. Bilda blei det også. Hadde været vært bedre hadde sikkert bådet utsikten og bildan vært bedre, men med tanke på at det va meldt kuling (og faktisk kjentes sånn ut tel tider) va det slettes ikkje så verst. Vi så i det minste kor langt det va ned til havet.


Friluftslivgruppa tel STIL på tur


Utsikt ned mot Lysebotn

For langt ned, det va det. GPSen viste 1009 meter når vi sto på platået, og det så ikkje ut tel at det va så mye kortar enn det hvis man skulle finne på å hoppe utfor.
Et eldorado for bassehoppera med andre ord, men eg e litt for glad i landjorda tel å drive med sånt...


Langt ned ja...

Men når man e ved kjerag så må man jo selvfølgelig ta bilda på Kjeragbolten. Å komme seg utpå og tilbake e ikkje ekstremt utsatt, men fortsatt litt guffent når man har litt høydeskrekk og e veldig klar over kor sinnsvakt langt ned det e.  Man kjenne adrenalinet litt når man e vel tilbake på platået igjen ;)


Posering på Kjeragbolten

Får vel slenge med et bilde av meg på bolten også, så har vi slådd fast at eg også har vært der ;) Takk til Heidrun for bilde.

 

Bra tur!

Livet som student

Livet som student e slettes ikkje verst. Kanskje e eg litt heldig, med kun tre fag, og veldig mye stoff som eg allerede har lært på videregående, men det e sannsynligvis bare en fordel med en myk start. 16 tima realfagsforelesning i uka pluss øvingstima og litt jobbing utenom e i allefall overkommelig. Tid tel å gå ut i helgen har eg også :)

Ellers blir det litt trening også, ballspill en dag og innebandy en dag. Og så styrketrening da. Har vært heilt kake i overkroppen i fleire daga no etter at eg trente sammen med nå folk fra klassen som e litt mer veltrent enn meg ;) Satse på det går seg tel, potensiale for framgang har eg i allefall...

Har ikke blitt så veldig mye tur enda da, men det ser ut som det kommer til å ta seg opp etterkvert. Har i det minste kommet meg på preikestolen da. Været va ikkje på sitt beste (virke som det sjelden e det her nede, klimamessig e det omtrent like vått her som eg forestille meg det pleie å være i Bergen, og det e forholdsvis vått), men det va fin utsikt fordet.


Utsikt ned mot lysefjorden.


Bratt ja.


Utsikt innover lysefjorden.

Så Stavanger e en fine by å bo i det altså, selv om det e vått.

Stavangerism

Da e eg offisielt i Stavanger. As of today e det monsunregn med litt lyn og torden, men det e stort sett veldig fint her.

Før eg dro sørover rakk eg en topptur innimellom all jobbinga. Denna gangen gikk turen til Trosen, en fjelltopp i Lavangen med ei god mil å gå kver vei. Men fint va det :)


Lavangen i et Trosensk perspektiv.

Så, den 5. august bar det sørover for meg og Poloen. 190 mil over fire daga lå foran meg og den forholsvis stappfulle bilen.


Stappfull bil.


Poloen og Jotunheimnaden (Besseggen, trur eg).

Bortsett fra en litt uheldig nøkkelepisode ganske langt unna folk (500 kroner til Falken), så gikk det stort sett veldig bra. Bilen går fortsatt som ei klokke, og eg blei mindre lei av å kjøre enn eg hadde trudd. Det kjedeligaste va egentlig E6 sør for trondheim. Motorvei og 70-80 km/h e bare tull. Lenge leve svingate vestlandsveia!

Vel framme i Stavanger har eg fløtta inn, vært på Ikea for første gang i mitt liv, hengt sammen med Heidrun og Erik og vært på byen. Og så har eg jo vært på Universitetet da. Forelesningen går bra foreløbig, og folkan i klassen virke kjempegrei, så ser bra ut det her.

Va på Solastranda i går for å nyte godværet (og bade i havet for første gang i år). Kom tilbake med tidenes sunburn, og nå kan eg kun ligge på eine sia når eg skal sove. Hurra for rødt hår...

Uansett så begynne Fadderuka i morra, så da blir det enda fleire nye folk å skulle huske navnet på. Men det ordne seg :) Hiv med et bilde fra hybeln også til slutt.


Del av hybeln.

Topptur i sommerutgave

Selv om eg både har sykla og vært på småtura til fots rundt om kring, så har det ikkje blitt nåen skikkelige sommertopptura hittil i år. Det har ganske enkelt vært fordi alle fjellan har vært delvis dekka av snø over 800 meter, et velkjent, men forholdsvis upraktisk fenomen. I dag fikk eg endelig retta på det, når eg besteig Årbostadtinden for første gang. Fjellet e 1193 meter høyt, og det e ikkje nå overdrivelse at startpunktet maks va 15 meter over havet. Med andre ord ei forholdsvis kurant stigning i løpet av 4-5 km. Utsikten va heilt enorm, men høydepunktet va likevel nedturen. På tross av at det e juli og at eg ikkje hadde ski med, så fikk eg kjørt ca 400 høydemeter med snø. Fra ca 1100 meter og ned til 700 e det ei lang snørenne, og å stå ned her på fjellsko ga mellom fem og ti minutt med action (og nesten krampe i leggan). Folk som gikk ned brukte over en halv time på samme strekning. Bra tur!


Utsikt fra toppen innover mot Salangen. Mjøsundbrua i forgrunnen.


Effektivt og ikkje minst morsomt transportmiddel for nedovertur. Det ser ikkje sånn ut på bildet, men det e over 30 grader helling :)

Survival of the fittest

Eg har vært på Roskilde 2007. Det va litt kjipt tel tider, som når vi klokka fem natt til søndag blei plassert i ei overfull innhegning etter å ha slitt i fire-fem tima for å få armband, og vi stort sett bare måtte sette oppå kverandre heilt tel nåen tok ansvar og reiv ned gjerdet. Eller når det regna en heil dag, vi gikk i gjørma tel knean og eg va så våt at eg ikkje gidda å se Bjørk. Eller når folk i campen blei frastjåle tingan sine rett før vi skulle dra, for at de deretter mista siste toget.

MEN, å dra på så mange bra konserta med så mange kjente og ukjente band (Booty Cologne og Nephew e nye favoritta), å henge med folk fra skolen igjen, og ikkje minst å oppleve at kver dag e en (særdeles billig) fest gjør at det heilt definitivt e verdt det. Og ikkje nådde innsjøan som oversvømte andre telt med en halv meter og skapte drukningsfare for fyllefanta fram til oss uansett. Vest du har nåen å dra til Roskilde med til neste år (meg for eksempel ;p), så anbefale eg det!

Bilde fra en eller anna konsert,  skyld på kameraet vest du lure på kem det e. Takk til Marte som orka å ta bilda med kameraet mitt :)

Statusrapport

Sia sist har eg stort sett jobba, i allefall vest man ser på tidsforbruket. Meir interessant så har eg opplevd at Audien bokstavelig talt datt sund, når eine motorfestet rett og slett knakk. Fagfolk meinte at dettan blei en dyr sak, så bilen e no levert til vraking. Det va jo litt surt i og med at eg hadde fådd dela tel bilen og i det heile tatt va optimistisk for bilens framtid.

Men historia ser ut til å få en lykkelig slutt, eg va nemlig og kjøpte meg ny bil på Onsdag. En 94 VW Polo med 137000 på tellarn og i god stand både på innsida og utsida skifta eier for 18 000,- nåkka eg ser på som et godt kjøp.  Etter at eg har fådd montert tusenmetra og tåkelys så ser den sannelig ikkje så verst ut heller :) Hadde eg bare kommet meg tel å ta bilde så skulle eg ha lagt det ut her, men det har eg jo ikkje.

Ellers så eg omtrent på vei tel Roskilde no. Har pakka ferdig, og må vel kjøre herfra kvart på fem i natt. Woooo! Men skøy blir det. Helle har tel og med vært i Tyskland og kjøpt enda billigar øl tel oss, så dettan blir vel tel å ta heilt av... :)

See you on the other side

Long time no blog

No e det over en måned sia sist eg skreiv nåkka her, så da e det vel på høy tid med ei ny oppdatering.

Sia sist så har Folkehøgskoleåret tatt brått og brutalt slutt. De siste to uken etter sykkelturen va koselig, dog altfor kort. Men facebook e en fin ting, og i tillegg har eg jo Roskilde å se fram til.

Apropos Roskilde så har eg funne fram en bolig (telt) som eg får låne hos mine foreldre. Det heile e et forholdsvis enormt firemannstelt fra ellos (håpe det ikkje blir så mye regn), med akseptabel ståhøyde i forteltet for de heldige av oss som e litt kortar enn 1,80.


Teltet

Ellers har det egentlig ikkje vært så mye action. Sia skolen slutta har eg vært plaga med en forkjølelse (som enno ikkje e heilt borte), nåkka som har ført tel at eg ikkje har vært spesielt sosial, en forholdsvis stor overgang fra året som har vært. Det har likavel blitt en par festa, litt sykling og en god del jobbing no de siste uken.

Men eg har fortsatt savna skikkelig action, og for å rette opp på det heile sykla eg og Øyvind i går en søndagstur fra der eg bor og til Harstad. En distanse på 13,4 mil med to "fjelloverganga" som begge starta på havnivå, og den høyeste va på 428 moh. En kjempefin tur i et strålandes vær, men det skal innrømmes at vi begge va litt sliten når vi stoppa på Tjeldsundbrua for å spise middag. Vi brukte tilsammen åtte tima, kor ca seks og en halv va sykling.


Øyvind sjekke løypeprofilen i Foldvika i Gratangen.

Så får vi se om det ikkje blir meir action etterkvert :)